I de aller fleste tilfeller har foreldre en avtale om hvem som har fast bosted og hvem som har samvær.
Men hva gjør du når det skjer noe som gjør at du tenker det ikke er greit eller trygt for barnet å leveres til den andre forelderen etter avtalen?
Det er mange ulike årsaker til at man som forelder kan tenke dette, det typiske er at
Barnet selv ikke ønsker å dra til den andre
Mistanke om at den andre forelderen gjør noe mot barnet som ikke er greit, enten fysisk eller psykisk
Den andre forelderen har gjort noe mot deg som ikke er greit, enten fysisk eller psykisk, og det skaper frykt både for din kontakt med den andre og for hva den andre da kan gjøre mot barnet
Utgangspunktet er at du må forholde seg til den avtalen dere har.
Det er flere grunner til det, men det som kanskje er viktigst å vite om er hvordan det kan gjøre at en dommer eller sakkyndig ser på saken.
I en sak om foreldreansvar, bosted og samvær så er det barnets beste som skal være styrende for hvilken avgjørelse man kommer til.
Det er et stort begrep, men vi har en del føringer på hva som vil vektlegges.
En av momentene her er det som kalles “best samlet foreldrekontakt”.
Hvis en av foreldrene holder barnet tilbake fra den andre i strid med avtalen kan dette ses på som samværssabotasje - og det er et argument som ofte får betydning når det skal vurderes hvem av foreldrene som tilrettelegger for best samlet foreldrekontakt.
Hvis man holder tilbake barnet kan man altså risikere at en sakkyndig eller dommer mener at den andre skal ha bosted, mest samvær osv, nettopp fordi man har holdt barnet tilbake.
I tillegg så vil man kunne risikere at det kreves tvangsgjennomføring. Det betyr at hvis samværsforelderen holder barnet tilbake, så kan bostedsforelderen kreve å få hjelp til å få tilbakelevert barnet, eller at samværsforelderen må betale en bot for hver dag barnet ikke leveres tilbake.
Dersom det er bostedsforelderen som holder barnet tilbake kan ikke samværsforelderen få hjelp til å hente barnet til seg fysisk, men kan kreve at bostedsforelderen betaler en bot for hver dag barnet ikke leveres tilbake.
Dette er årsaken til at man ofte blir rådet til å levere barnet tilbake til den andre forelderen, selv om man er redd for at det ikke vil være det beste for barnet.
Og så heller anbefaler å starte en sak knyttet til foreldreansvar, bosted eller samvær på vanlig måte, samtidig som man lar avtalen løpe som vanlig.
For selv om det du opplever kanskje ikke er god nok grunn til å bryte avtalen og holde barnet tilbake fra den andre forelderen, så kan det være god nok grunn til å endre på avtalen dere allerede har. Dette er nemlig to ulike ting, og to ulike vurderinger.
Men om man har holdt barnet tilbake uten god nok grunn, så kan det ha betydning for hvordan en dommer vurderer en sak om foreldreansvar, bosted og samvær etterpå.
Det er også viktig å vite om den psykologiske påvirkningen av å stå i en slik konflikt. Det vil nemlig kort sagt ofte gjøre at man ikke klarer å se saken tydelig, og frykt gjør veldig mye med hvordan vi tolker og opplever situasjoner.
Det er dermed lett for at man ser spøkelser på høylys dag - altså at noe man selv tenker er farlig kanskje ikke er det.
Akkurat dette er vanskelig å manøvrere som forelder. For man vil selvfølgelig gjøre det beste for barnet sitt, og hvis man tror at barnet står i fare for å ikke ha det så bra som man ønsker, så setter man jord og himmel i bevegelse for å hjelpe barnet. Selvfølgelig.
I tillegg så er det vanskelig å vite hva man egentlig kjenner på. Det er jo slik at man som forelder kjenner barnet sitt best, og ofte har en god magefølelse på hva som er bra eller ikke for barnet.
Man kjenner gjerne også godt til den andre forelderen, og kan se hva som er i ferd med å skje før andre klarer å oppfatte dette.
Med andre ord er det en utrolig vanskelig situasjon å stå i, og vurdere.
Men hva skal da til for å kunne holde barnet tilbake?
Hvis samværet er umulig å gjennomføre, der det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annen måte blir behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen til barnet blir skadet, eller er i fare.
Barnet skal også kunne få muligheten til å uttale seg om saken, dersom det er forsvarlig.
Det skal altså mye til for at man skal kunne holde barnet tilbake, men det er muligheter for det.
Det er ulike situasjoner der dette kan være tilfelle, men noen eksempler kan være:
Når det er en risiko for at barnet blir utsatt for seksuelle overgrep.
Når barnet vegrer seg mot å dra til den andre forelderen, man selv har aktivt har forsøkt å få barnet til å dra dit og det vil være skadelig for barnet å tvinges tilbake.
Når det er risiko for at barnet utsettes for fysisk eller psykisk vold.
Det er den som holder barnet tilbake som har bevisbyrden. Det betyr at det er du som må bevise at du har grunn for å være redd for det du er redd for.
Selv om du har gode grunner for å holde barnet tilbake og ender med at retten sier at det var riktig av deg, så må du også forvente at du vil få disse anklagene mot deg fra den andre forelderen.
De fleste av disse sakene er utrolig tøffe å stå i, nettopp fordi det oppleves som at din kompetanse som forelder blir satt i tvil og du vil kunne oppleve og være redd for at advokater, sakkyndige og dommer ikke tror på deg og din opplevelse.
Derfor er det viktig å ta kontakt med en advokat du stoler på og som har god kunnskap om nettopp dette så tidlig som mulig. Da vil du få råd om hvilke konsekvenser dette kan få for deg og barnet og en vurdering av hva som er best å gjøre i din konkrete situasjon.
Trenger du veiledning, råd eller hjelp til hvordan du kan håndtere konflikten mellom dere? Da kan jeg hjelpe deg.
Jeg kan både jobbe kun med deg for å veilede deg til hvordan du selv kan håndtere konflikten, jeg kan hjelpe dere til å finne løsninger sammen - eller jeg kan hjelpe deg som din advokat i en sak.
Ta kontakt på 93424461 eller silje@rastum.no