Det å stå i en konflikt rundt barn, samvær, bosted, foreldreansvar er en stor usikkerhet. Ofte gjør det usikkerheten større å ikke vite hva som vil skje, hvem som vil være involvert og hvordan alt vil bli vurdert.
I blogginnlegget om “barnets beste” har jeg skrevet om vurderingene som gjøres.
Her vil jeg gå gjennom hvordan en familiesak foregår. Målet er at du som står i dette, vurderer å gå videre med saken din eller blir truet med at den andre vil gå til retten, skal få en bedre oversikt og litt mindre usikkerhet i en tøff situasjon.
Mekling
Foreldre som går fra hverandre og har barn under 16 år er pliktig å møte til mekling.
Dette kan gjøres på familievernkontoret i din kommune/bydel eller hos en uavhengig mekler.
Etter mekling vil dere få en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder.
Dersom du ønsker å ta saken videre til retten er det et krav at dere har en gyldig meklingsattest.
Hva skjer på mekling?
Mekleren skal hjelpe dere å komme til en enighet om hvordan dere skal løse det dere er uenige om. Det er som en samtalepartner, som dere begge kan snakke med. Dere kan fortelle hva dere ønsker og er bekymret for. Og dere skal kunne få hjelp til å forstå hverandre bedre. Mekleren skal ha en grunnleggende kunnskap om hva som vanligvis er best for barn i delte hjem.
Hvis barnet er i skolealder kan mekler snakke med barnet også.
Mekler skal kunne snakke med dere både hver for dere og sammen.
Dere kan få inntil 7 gratis meklingstimer - det er kun den første som er obligatorisk og dere vil få meklingsattest etter den første timen.
Hva kan du forvente - og hva kan du ikke forvente?
Mekleren kan ikke bestemme noe for dere. Mekleren fører ikke journal, og skal i de fleste tilfeller heller ikke fortelle noen om hva dere har sagt eller diskutert på mekling.
Unntaket er dersom det vurderes av retten om dere skal sendes tilbake til mekling - eller dersom dere har vært sendt tilbake til mekling av retten og likevel ikke finner en løsning der.
Mekler forholder seg kun til dere to, og innhenter ikke informasjon fra andre (som barnehage, barnevern osv). Det er ikke en situasjon hvor dere skal bevise noe.
Dette betyr både at det ikke vil bli brukt mot deg om du ikke går med på en avtale mekler mener er god. Det betyr også at mekleren ikke kan tvinge den andre til å gå med på en avtale, selv om mekler er enig med deg.
Mekling vil kunne hjelpe dersom dere opplever uenighet, frustrasjon og noe konflikt - men likevel har den grunnleggende tilliten mellom dere til at dere i bunnen vil hverandre og barnet vel.
Altså når det ikke er snakk om alvorlige bekymringer, fysisk eller psykisk vold, rus, maktmisbruk og av andre grunner et høyt nivå av konflikt, frykt og/eller sinne hos en eller begge av dere.
Noen opplever at man blir pushet til å inngå avtaler man ikke ønsker, eller som man tenker ikke er det beste for barnet. Det er også mange som opplever at mekleren ikke klarer å bistå når konfliktnivået er høyt. Enten at man føler at man ikke blir sett og hørt. Eller at mekleren er enig i det du mener, men ikke har så mye å stille opp med dersom den andre er uenig.
Dette kan føre til en følelse av maktesløshet - nettopp derfor er det viktig å vite hva mekleren kan og ikke kan gjøre på forhånd, slik at denne følelsen av maktesløshet kanskje blir litt mindre om du opplever dette.
Hvis du skal på mekling anbefaler jeg å lese bloggposten om “bli hørt og trodd på mekling”.
Advokat
Noen har tatt kontakt med advokat på forhånd - andre snakker med advokat for første gang dersom dere ikke finner en løsning i mekling.
Når du skal velge en advokat er det et par ting som jeg anbefaler å tenke på:
Velg en som har god kunnskap om familierett.
Dersom det er spesielle omstendigheter rundt situasjonen, som fysisk/psykisk vold, manipulasjon, rus eller lignende er det viktig at advokaten har erfaring med dette. Dette er særlig viktig for å forhindre at taktikken som brukes ikke ødelegger saken din, og ender med å slå tilbake på deg, noe som er en balansegang i slike saker.
Ikke minst er det viktig å velge en som liker å jobbe med slike saker, som brenner for det og som vil være interessert i å høre hele historien din, ønskene dine og bekymringene dine.
Ta en samtale med advokaten før du inngår et oppdrag slik at du vet om dere har god kjemi og om du føler deg sett, hørt og at advokaten vil gi alt i saken din.
Hvis du etter at du har startet å jobbe med en advokat finner ut at det av en eller annen grunn ikke kjennes riktig: Bytt. Det er det beste for både deg og advokaten, for dere er begge avhengig av at den tilliten er der for at jobben som blir gjort er så god som mulig.
Det er viktig å være ærlig med advokaten - både om hva du tenker og føler, og om hva som har skjedd. Særlig dersom det som har skjedd er noe du tenker ikke taler til din fordel. Det vil komme frem i løpet av saken, og det er mye bedre for saken din om advokaten din får være forberedt på hvordan det skal håndteres enn å bli tatt på sengen.
Saken tas til retten
Stevning
Når man ikke får løst saken i mekling, så er neste steg at en av dere sender inn en stevning til tingretten. Denne stevningen vil inneholde en beskrivelse av de viktigste tingene som har skjedd og historien sett fra din side. I tillegg skal den inneholde en vurdering av hvordan dette påvirker hvordan saken skal vurderes rettslig. Til slutt kommer det som kalles en påstand. En påstand er den måten du ønsker saken skal løses.
Når det gjelder foreldreansvar vil påstanden være at du skal ha foreldreansvaret, eller at dette skal være delt.
Når det gjelder fast bosted vil det stå at barnet skal ha fast bosted hos deg.
Når det gjelder samvær vil det ofte stå noe i retning av “samvær fastsatt etter rettens skjønn” eller eventuelt “vanlig samvær”.
Det vil alltid stå at det kreves at den andre betaler dine sakskostnader.
Tilsvar
Den andre vil så få tilsendt stevningen fra retten (via sin advokat), og får en frist for å komme med tilsvar.
Tilsvaret skal i utgangspunktet kun utdype det som trengs av faktiske opplysninger, men veldig ofte er det behov for å skrive gjennom historikken i slike saker likevel. Årsaken er at måten man forteller hva som har skjedd på ofte inneholder en viss grad av vinkling, tolkning og den andre sitt syn på hva som har skjedd og hva dette betyr.
Videre skal også stevningen inneholde en rettslig vurdering og en påstand.
Mange opplever det som både skummelt og provoserende å lese stevning og tilsvar. Det dere har diskutert tidligere har kanskje vært sagt mindre i klartekst, mens det nå blir sagt veldig klart og tydelig hva den andre mener. I tillegg oppleves det annerledes når det kommer fra en advokat - og særlig om du er uenig i det som skrives, eller om du føler at du blir vurdert negativt av en advokat. Det er viktig å huske på at advokaten skal tale den andre sin sak og at det da er viktig at dette kommer tydelig frem. Det er heller ikke til å stikke under en stol at advokatspråk gjerne kan være litt ovenfra-og-ned og krasst.
Prosesskriv
Etter stevning og tilsvar vil det gjerne gå noen skriv frem og tilbake mellom advokatene. Disse kalles prosesskriv. Det kan være ting som må legges frem dokumentasjon på, eller som må kommenteres på.
Her har advokater ulike taktikker. Noen vil kun besvare det som er helt nødvendig - andre bruker mye tid på å besvare alt mulig som kommer fra den andre siden.
Det er viktig å vite at selv om man sender stevning, tilsvar og prosesskriv så er det den muntlige delen, som foregår i rettssalen, som er grunnlaget dommeren har for å avgjøre saken.
Det er derfor vanligvis ikke nødvendig å bruke tid og penger på å krangle frem og tilbake skriftlig. Det viktigste er å få lagt frem det som er av bevis på dette stadiet.
Sakkyndig
I de fleste familiesaker vil det oppnevnes en sakkyndig. Som oftest er dette en psykolog med kompetanse på barn og familie, men det kan også være personer med andre yrker.
Den sakkyndige kan oppnevnes på ulike grunnlag.
Hvis det er særlige spørsmål som skal utredes, spesielt med tanke på vold, rus eller særlige behov hos barna, så vil sakkyndig oppnevnes på dette grunnlaget.
Den sakkyndige vil få et mandat som er bestemt av dommeren, sammen med advokatene. Det vanlige er at sakkyndig har samtaler med begge parter, med barna om de er gamle nok, de observerer samvær hos begge parter og snakker med ulike instanser, som skole/barnehage, lege, barneverntjenesten, helsestasjon osv.
Saksforberedende rettsmøte
Retten kaller så inn til et saksforberedende rettsmøte. Dette møtet foregår i en rettssal, med både dere, advokater og dommeren tilstede.
I de fleste saker oppnevnes også en sakkyndig. Sakkyndig vil vanligvis være med på dette møtet og enten ha samtaler med dere i forkant eller en samtale med hver av dere alene (men med din advokat) underveis i møtet.
Vanligvis får hver av dere fortelle om deres syn på saken - og få spørsmål fra advokatene, sakkyndig og dommer. Deretter er møtet en type mekling.
Denne meklingen vil oppleves annerledes enn mekling på familievernkontoret. Du vil oppleve at både dommer, sakkyndig og advokater vil være mye mer direkte, og legge press på dere begge.
Hensikten med møtet er å realitetsorientere dere om hva som kan bli utfallet i en sak
Du vil gjerne også oppleve at dommer og sakkyndig kan være litt “djevelens advokat”, og er veldig tydelig på hvilken risiko dere løper ved å la saken gå videre til retten.
Det er også meningen å få et klarere bilde på hva som er det viktigste for hver av dere, hva dere KAN gå med på, hva dere absolutt ikke vil gå med på.
I tillegg vil det legges opp til å finne løsninger som kan fungere. Dere kan oppleve at dommer eller sakkyndig kommer med andre løsninger enn dere selv har tenkt på før - og i en del tilfeller er dette gode løsninger som vil kunne fungere godt.
I mange tilfeller er det bedre å finne en løsning sammen, enn om en dommer skal avgjøre saken. Det er flere grunner til det - men veldig mange vil være mer lojale til avtalen når de har vært med å bestemme selv. Selv om man gjerne ikke er 100% fornøyd så vil risikoen for at det blir en ny sak være lavere enn om saken løses med en dom.
Hvis man får en dommer som er god på mekling, vil man kunne oppleve at meklingsprosessen her kan ha et forsonende preg. Man finner litt tilbake til hva man faktisk er enige om, hvilke felles interesser og mål man har, og at uenigheter og ulikheter kan la seg håndtere på måter som kjennes ganske bra.
Det er imidlertid stor forskjell på saker. I saker der det av ulike grunner er et meget høyt konfliktnivå, og dermed der den grunnleggende tilliten til hverandre er borte, så vil det kunne være lite hensikt i mekling.
Det er en stor sjanse for at du selv ikke helt ser om saken egner seg for mekling før dere sitter der. Noe av utfordringen når man står i en konflikt og det indre konfliktnivået er blitt ganske høyt, er at man mister litt muligheten til å se seg selv, den andre og hele situasjonen nøytralt.
Hvordan advokaten vurderer nettopp dette vil påvirke hvordan advokaten legger opp prosessen frem mot og under saksforberedende rettsmøte.
Hvis en ser at det kan være mulig å komme frem til en løsning, så vil man ofte fokusere mest på å unngå å øke konfliktnivået frem til dette stadiet. Årsaken er at et høyt konfliktnivå kan gjøre det vanskeligere å komme frem til en god løsning, selv i saker der det i utgangspunktet ville være mulig.
Andre advokater er veldig direkte og mer i angrep fra start. Dette varierer veldig fra advokat til advokat. Advokaten har likevel en plikt til å forsøke å få til løsninger mellom dere, der det er til det beste for barnet.
Rettsforlik
Hvis dere blir enige underveis i prosessen så inngår man vanligvis det som kalles et rettsforlik.
Dette er en avtale mellom dere om hvordan saken skal løses, men den har tvangskraft.
Det betyr at dersom den ene ikke forholder seg til avtalen, kan man bruke midler for å få gjennomført den likevel. Dette kalles tvangsgjennomføring, og er enten en bot for hver dag man ikke forholder seg til samværet eller at barnet fysisk hentes tilbake.
Hovedforhandling
Blir dere ikke enige underveis vil saken gå videre til hovedforhandling. Dette er det vi vanligvis kaller en rettssak.
Tiden frem mot hovedforhandling går med til å forberede saken, legge frem bevis om det er mer man mener skal tas med i vurderingen og vurdere hvem man vil kalle inn som vitner.
I hovedforhandlingen vil først dommeren snakke litt om hva saken gjelder og ofte litt praktisk informasjon.
Deretter får advokatene ordet. De skal holde det som heter et innledningsforedrag. Der skal de sette rammene for saken, og legge frem det av dokumentasjon som dommeren skal ta med i sin vurdering. Dette kan være en litt langdryg affære, og det kan være skikkelig provoserende å høre på den andre sin advokat.
Deretter er det tid for partsavhør, altså at du og den andre forelderen skal fortelle og bli stilt spørsmål.
Den som er saksøker får snakke først.
Man skal sitte i vitneboksen - altså den plassen midt i rommet rett foran dommeren.
Du starter stående. Du vil få spørsmål om navn og jobb. Deretter blir man formant og må avlegge forsikring.
Dommeren forklarer altså hva som ligger i det å forklare seg i en rettssak, og hva som er konsekvensen av å forklare seg uriktig. Etter du har avlagt forsikring kan du sette deg ned.
Den som sitter i vitneboksen vil så få spørsmål fra sin egen advokat først - deretter den andre sin advokat - og så dommer og sakkyndig.
Advokaten din vil ha lagt opp en strategi både i forhold til hvilke spørsmål som blir stilt deg, til den andre og til eventuelle vitner. Dette skal sørge for at saken blir lagt frem på best mulig måte.
Deretter er det den andre sin tur.
Så er det sakkyndig og vitner som skal forklare seg og bli stilt spørsmål. Vitner kan møte både fysisk eller per telefon.
Det er en krevende dag, eller dager. Så det er lurt å forsøke å få godt med søvn og mat på forhånd og underveis. Du får vann der, men mat må man skaffe selv.
Det blir pauser.
Man kan også be om pauser dersom man har behov for det.
Hvis du er veldig nervøs eller saken gjelder noe som er skummelt og ubehagelig, så kan det være lurt å ha med noe du kan holde på. Gjerne en liten gjenstand du fint kan ha i hånden din, for å klemme på, slik at du klarer å hente deg tilbake til nåtiden og ikke blir helt “fanget” i følelser og opplevelser du forteller og blir spurt om.
Når alle parts- og vitneavhør er gjennomført får advokatene ordet igjen. De skal da holde sin prosedyre. Dette vil også potensielt være svært provoserende å høre på. Dette er der advokaten skal hente frem den røde tråden, fortelle din historie, din sak, og hvordan alt henger sammen. Det skal vise hvorfor din historie er den riktige og hvordan de ulike reglene skal brukes i saken din.
Her er det samme rekkefølge som ellers, saksøkers advokat først og saksøkte etterpå.
Deretter vil advokatene få mulighet til å kommentere på prosedyrene med replikk og duplikk - det er ikke alltid dette er behov for.
Dom
Etter de muntlige forhandlingene er ferdig vil saken tas opp til doms. I familiesaker i tingretten er det vanligvis en dommer - og dermed skal dommen komme innen to uker. Hvis det er flere dommere er fristen fire uker.
Selv om det i barnesaker er et krav om at saken skal behandles så raskt som mulig, er det ikke uvanlig med forsinkelser. Dommen kommer når den kommer - men det vil da stå en forklaring på hvorfor den ikke er avsagt innen fristen.
Sakskostnader
Mange synes også dette med sakskostnader er veldig skummelt. Forståelig nok. I de aller fleste tilfeller vil ikke tingretten idømme noen av dere sakskostnader for den andre. Nettopp fordi det er en sak der begge hadde gode grunner for å få hjelp fra retten til å få løst saken.
Det vil kunne stille seg annerledes dersom den ene helt klart har tatt en sak til retten uten grunn, eller gjør det gjentatte ganger, ødelegger for gjennomføring av en dom, eller kun for å skade den andre - gjerne økonomisk. Dette må vurderes helt konkret, så spør advokaten din dersom du opplever situasjonen slik.
Familiesaker er saker der man kan få fri rettshjelp. Men dersom du blir idømt sakskostnader må du dekke dette, selv om du har fri rettshjelp.
Dersom saken ankes videre til lagmannsretten (eller Høyesterett, noe som er svært sjeldent), så gjelder de vanlige reglene for sakskostnader - og den som vinner vil da normalt få dekket sakskostnadene sine både for tingretten og lagmannsretten.
Lykke til i saken din!
Har du behov for hjelp, eller ønsker en vurdering av din sak, så kontakt oss på
post@rastum.no eller 93424461