top of page
Søk
  • Forfatterens bildeSilje Rastum

Hva er barnets beste?

Oppdatert: 31. jan. 2023

I saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær så skal vurderingen først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Men hva betyr egentlig det?


Det er vanlig at foreldrene er uenige nettopp om hva som er det beste for barnet. Hva er det da som egentlig gjelder? Og hvordan vite om det du mener er viktig, også er noe en sakkyndig, advokat eller dommer vil mene er viktig?


Her vil du få en oversikt over hva som ligger i selve vurderingen. Det er en skjønnsmessig vurdering, som betyr at det er vanskelig å gi helt konkrete generelle retningslinjer. Det kommer an på den enkelte sak og det enkelte barn. Det er ikke et enkelt moment som er viktigere enn de andre, det er situasjonen i den enkelte sak som sier noe om hvordan momentene skal vektes opp mot hverandre.


Det vil også kunne være slik at fagpersonene er uenige om hvordan de ulike momentene skal vektlegges. Derfor er det viktig å ha en advokat ved din side som kan overbevise retten om hvorfor det du mener er viktig skal legges mest vekt på.




Foreldreansvar


Det skal fastsettes felles foreldreansvar med mindre særlige grunner taler for at den ene forelderen bør ha det alene. Normalt vil det være felles dersom det ikke er noe ved den ene forelderen som gjør at denne er uegnet til å ha dette ansvaret.


Her er vurderingstemaet ofte om foreldrene vil klare å samarbeide i tilstrekkelig grad, eller om felles foreldreansvar vil føre til stadige nye konflikter som er til skade for barnet.


For eksempel vil det kunne være av betydning graden og varigheten av konfliktnivået, hvor fastlåst situasjonen er, om barnet har sterke reaksjoner på å ha noe med den ene forelderen å gjøre, og om bostedsforelderen vil ha så sterke reaksjoner på å måtte ha kontakt med den andre at det vil risikere å sette denne forelderen ut av spill som omsorgsperson.



Fast bosted


Er mor best?


Mange stiller spørsmål ved om det ikke er slik at mor alltid vil vinne, særlig dersom barnet er lite. Morspresumsjonen ble opphevet da barneloven trådte i kraft. Nå er det ikke noen favorisering av mor som omsorgsperson lenger, og domstolene har i utgangspunktet ikke et negativt syn på far som omsorgsperson.


Risikoen ved miljøskifte


Dette veier gjerne tungt dersom foreldrene ellers stiller ganske likt. For de små barna gjelder dette mest skifte av omsorgsperson og hjemsted. For eldre barn har også andre ting som venner, barnehage og skole betydning.


Hvis det vil være dramatisk for barna å endre miljø, så kan det tale mot at den som blir værende i miljøet også får ha fast bosted selv om andre forhold taler for at den andre skal ha fast bosted.


Best samlet foreldrekontakt


Dette er et moment som særlig blir brukt der det har vært anklager om samværssabotasje.

Her går praksisen i ulike retninger og viser tydelig at denne vurderingen kommer an på både situasjonen i den enkelte sak, og hvem som vurderer saken.


Det finnes eksempler på både at barn blir flyttet til nærmest ukjente foreldre, fordi den andre forelderen har holdt dem tilbake. Men også eksempler på at barna beholder fast bosted hos den som har holdt barna tilbake, fordi andre momenter har sterkere betydning i saken.



Barnets eget ønske


Barn over 7 år skal alltid høres. Men også barn under 7 år, som er modne nok til å danne seg egne synspunkter, skal bli hørt.


Det skal legges mer og mer vekt på det barnet selv mener, og når barnet er over 12 år skal det legges stor vekt på dette.


Begrunnelsen for barnets ønske kan også ha betydning. Det er ikke uvanlig at barn opplever press eller å stå i en lojalitetskonflikt, som blir styrende for hva de sier at de ønsker.


Barnets følelsesmessige tilknytning


Dette har særlig stor vekt for små barn. I de sakene der det har vært med i vurderingen så har ikke barnet blitt flyttet bort fra den forelderen det har sterkest følelsesmessig tilknytning til.


Dette momentet blir mer vektlagt i høyesterett enn i tingrettene og lagmannsrettene.


Stabile forhold i hjemmet


Dette kan gjelde både stabile forhold helt generelt, boforhold, arbeidsforhold, samboerforhold eller en kombinasjon. Stabilitet i litt videre forstand har også blitt vektlagt, som relasjonsmessig, materielt og psykologisk.


Omsorgsmulighetene fremover


Dette er tatt opp i en del eldre dommer. Foreldrenes omsorgsevne eller personlige egenskaper blir sjelden tatt opp for seg selv - men kommer ofte frem i forhold til vurderingene av hindring av samvær, stabilitet og evne til følelsesmessig kontakt. Ofte har man som utgangspunkt at begge foreldre har god nok omsorgsevne.


Sakkyndige vil ofte i større grad enn dommeren vurdere personlige egenskaper. Høyesterett vil sjeldnere vurdere dette enn lagmansrettene og tingrettene.


Hensynet til ikke å dele søskenflokken


Dette står sterkt, og man vil sjelden gå inn for å dele søskenflokken. Det har imidlertid skjedd der barna er store nok til å vurdere selv hvor de ønsker å bo, og de har ulike synspunkt på hvem de ønsker å bo fast hos.




Samvær


Utgangspunktet: rett til samvær og avtalefrihet


Utgangspunktet er at foreldrene har full avtalefrihet. Det vil si at de kan avtale hva de vil, så lenge det er til det beste for barnet.


Den som ikke har fast bosted har rett til samvær med barnet, og barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det er ikke en samværsplikt, det vil si at man ikke kan tvinge noen som ikke vil til å ha samvær. Dette kan likevel føre til at den som ikke gjennomfører samvær må betale mer i barnebidrag, eller at samværsretten reduseres eller fratas.


Når det er best for barnet uten samvær


Dersom samvær ikke er til det beste for barnet, så skal retten avgjøre at det ikke skal være samvær. Dette betyr at det i slike tilfeller heller ikke skal fastsettes samvær under tilsyn.


Dette gjelder særlig situasjoner der barnet har vært utsatt for overgrep, eller at det er fare for dette. Overgrep betyr både fysisk og psykisk vold, i tillegg til seksuelle overgrep. Det omfatter også om barnet har vært vitne til vold.


Selve vurderingen bygger på blant annet momenter som:


  • Foreldrenes oppførsel seg imellom og overfor barnet

  • Graden av voldeligheten

  • Alvoret av virkningene for barnet

  • Alvoret av virkningene for den som har barnet fast boende hos seg

  • Den voldeliges evne til å erkjenne adferden og behovet for at dette endres

  • Villigheten til å gjøre noe med det

  • Om den barnet bor fast hos har fått alvorlige fysiske eller psykiske skader etter volden

  • Om den barnet bor fast hos har utviklet angst som går utover evnen til å være omsorgsperson for barnet

  • Hvis den barnet bor fast hos bor på sperret adresse eller under fiktiv identitet


Barnet skal ikke tvinges til samvær hvis det ikke ønsker det.


Hvis barnet har motvilje mot samvær skal saken utredes grundig og samvær bør ikke fastsettes før retten er sikker på at årsakene til dette er tilstrekkelig utredet. Dersom barnet ikke ønsker samvær på bakgrunn av manipulasjon av barnet, bør barnet få tid til å bearbeide dette med profesjonell hjelp.


Samværets omfang


Det er enkelte momenter som skal legges vekt på for å fastsette omfanget av samværet. I loven snakkes det om “vanlig samvær”. Dette innebærer samvær annenhver helg, en overnatting i ukedag hver uke, tre uker sommerferie og annenhver høst-, vinter-, jule- og påskeferie. Vanlig samværsrett er i motsetning til uttrykkets betydning ikke nødvendigvis det som er vanlig å fastsette. Men det er et relativt vanlig brukt uttrykk i avtaler, slik at det derfor er fastsatt i loven hva dette innebærer.


Dersom det er det beste for barnet, kan man helt fint avtale andre samværsløsninger. De momentene som vanligvis brukes i vurderingen av samværsrettens omfang er:


Barnets egen mening


Det skal også her legges vekt på hva barnet selv mener og ønsker. Barn skal få muligheten til å si sin mening fra de er 7 år - men også under dette om de er i stand til å ha noen synspunkter på dette selv. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet selv ønsker. I en del saker vil ikke retten gjennomføre mekling i saker der barn på 12 år tydelig har sagt sin mening og den ene forelderen nekter å ta dette til seg.


Best mulig samlet foreldrekontakt


Se det som står om dette under foreldreansvar. Denne kontakten kan også omfatte annen kontakt enn rent fysisk, som telefon, video, epost, sms.


Barnets alder


For små barn opp til 3-4 års alder, kan det være for lenge å være borte annenhver helg fra omsorgspersonen. Det samme gjelder 3 uker i ferier. Man vurderer trygghet og tilknytning til samværsforelderen for den individuelle sak. For små barn er det ofte bedre med korte og hyppige samvær, mens det for eldre barn er bedre med lengre samvær.


Barnets tilknytning til nærmiljøet


Dette har mest betydning for større barn. Det innebærer at samværsordningen kan bli mer omfattende dersom begge foreldrene fortsetter å bo i samme nærmiljø, eller om barnets hovedomsorgsperson flytter og samværsforelderen fortsetter å bo i barnets tidligere nærmiljø.


Lang reisevei


Ofte vil lang reisevei til samværsforelderen føre til at det er sjeldnere samvær, men at samværene til gjengjeld da varer lengre.


Foreldrenes arbeidstid


Det er viktig at den som skal være med barnet har mulighet til å være med barnet når det er der. Det kan både legges vekt på at samvær skal tilpasses omsorgspersonens arbeidstid, og at det skal tilpasses til samværsforelderens arbeidstid. Dette gjelder særlig for typisk skiftarbeid.


Langvarig mangel på kontakt mellom barn og samværsforelder


Dersom det har gått lang tid siden barnet hadde kontakt med den andre forelderen hadde kontakt med barna kan dette veie for at samværsretten skal begrenses.


Samværsforelderens karaktertrekk


Det er av betydning at dette ikke kun er karaktertrekk som viser seg i en avgrenset periode mot en bestemt person, men over tid og overfor flere personer.


Det avgjørende her er altså om den oppførselen samværsforelder viser er et utslag av den konkrete konflikten og konfliktnivået - eller om det er en mer fastsatt del av dennes personlighet.


Dette kan særlig gjelde der samværsforelderen viser voldelige, trakasserende eller avvikende karaktertrekk, som narsissisme og manipulasjon. Det kan også dreie seg om alkoholproblemer, rusproblemer, mangel på bolig, soning av fengselsstraff osv.


Andre hensyn kan f.eks. være tidligere utførelse av omsorgsoppgaver, barnets tilknytning til foreldrene, hensyn til trygghet og stabilitet osv.




Saksbehandlingen


Barnets beste skal også være styrende for saksbehandlingen.


Det betyr at avgjørelser underveis i behandlingen av saken skal ta hensyn til hva som vil lede til den løsningen som er best for barnet.


Dette er for eksempel om man skal bruke en sakkyndig, om den sakkyndige skal ha særlig kunnskap for eksempel om vold eller rus, om foreldrene skal sendes tilbake til mekling osv.


Det betyr også at behandlingen av saken skal skje så raskt som mulig. Og at det er lagt opp til at foreldrene skal få hjelp til å bli enige.


Dette gjelder for alle som er involvert i saken, altså både advokater, dommer, sakkyndig eller mekler.







Trenger du veiledning, råd eller hjelp til hvordan du kan håndtere konflikten mellom dere? Da kan jeg hjelpe deg.


Jeg kan både jobbe kun med deg for å veilede deg til hvordan du selv kan håndtere konflikten, jeg kan hjelpe dere til å finne løsninger sammen - eller jeg kan hjelpe deg som din advokat i en sak.


Ta kontakt på 93424461 eller silje@rastum.no


Comentarios


Los comentarios se han desactivado.
bottom of page