Teknikkene gode advokater bruker, og som du også kan bruke
Du skal i mekling, til samtale med barneverntjenesten eller kanskje i et rettsmøte.
Det er ubehagelig, du ønsker å bli hørt, trodd og få gjennom det du ser er viktig, men helst uten at konfliktnivået øker.
Det føles kanskje som du er kastet ut i et spill der du ikke aner spillereglene, men vet at konsekvensene av å tape går på barna.
Ofte vil våre automatiske reaksjoner lett ødelegge for oss istedet for å gi oss det vi faktisk ønsker.
Det gjelder både hva som skal til for å bli trodd, og hva som skal til for å bli hørt og få gjennom det som er det beste for barna.
Derfor: Her er mine tre topp tips for å bli hørt, så du kan få gjennom din løsning - uten å lage mer konflikt.
Tips nr. 1: Hold fokus på maks 1 - 3 argumenter
Se for deg følgende scenario:
Sakkyndig, dommer eller mekler ber deg fortelle hva som er din oppfatning av saken, hva du mener bør endres og hva løsningen er - hva du mener er det beste for barnet ditt
Hva er det som automatisk går gjennom hodet ditt da?
Du ser alt som er gale, du ønsker å endre alt - og når du først er inne i det kommer ALT opp.
Og når du er i mekling/rettsmøte så tenker du at når du først har muligheten så gjelder det å nevne/bevise ALT som er galt, som du vil ha endret.
Både fordi du vil vise at du har grunn for å være bekymret, og at det er gode grunner til at du ikke går med på det den andre foreslår.
Men også fordi du vil benytte muligheten nå til at noen andre kan fortelle den andre at du har rett, at h*n må endre alt dette for at barnet ikke skal være skadelidende.
Men det kommer ikke til å bli slik
Det kommer ikke til å fungere, verken den andre eller de andre kommer til å reagere slik du ser for deg.
Det som kommer til å skje er at du forvirrer deg selv, roter deg inn i gamle ting og uklare diskusjoner. Den andre vil avbryte for dere er uenige om hva som faktisk har skjedd i disse situasjonene. De profesjonelle aktørene vil avbryte for de mener du skal se fremover.
Selv om du har dette klart for deg, så vil det bli veldig vanskelig å kommunisere det ut på en måte som gjør at de rundt deg er enige i alt du sier.
Det blir som unødvendig støy, som gjør det vanskelig for de andre å se hva som er aller viktigst for deg.
Derfor: hold deg til de 1-3 viktigste argumentene. De som du vil ha gjennom uansett hva. De du virkelig vil kjempe for.
Din fordel er:
Det gjør det veldig tydelig og klart, og lettere for de andre å vite hva du mener og hva du mener skal til.
Er du i en diskusjon er det lettere for den andre å ta til seg at NOE må endres, enn at ALT er galt.
Du vil heller at de viktigste tingene skal gå gjennom enn at ingenting endres, ikke sant?
Andre involverte kan da gi den andre konkrete råd, veiledning og tilbakemelding uten å si ALT du gjør er feil.
For det vil de ikke gjøre uansett.
Deres jobb er å hjelpe med å redusere konfliktnivået, for det er det verste for barna (sånn i utgangspunktet) og det skjer ikke om de sier at alt h*n gjør er feil.
Gode meklere, advokater, dommere og sakkyndige forsøker å finne ut hvor de kan pushe for å få til en enighet mellom dere.
Fordi: Når dere to blir enige om noe, istedet for at noen andre bestemmer, så er det større sannsynlighet for at dere begge holder dere til det og at de ikke ser dere igjen.
Da er det veldig viktig at du er helt tydelig på de tingene det IKKE er noe poeng å forsøke å pushe deg på. Da vil du mye lettere få litt drahjelp fra dem til å få gjennom det du mener er aller viktigst - i stedet for å kjempe i motbakke med alt.
Men, hvordan får man til å vise hvor viktig dette er?
Det er her du må være litt listig.
Du må vise at det som er din løsning, også dekker den andres behov, det h*n mener er viktigst.
Det er ikke slemt, du viser jo hvordan h*n skal få gjennom sine ting også - du bare peker ut hvordan det gjøres best med DIN løsning, som også ivaretar DINE og BARNAS behov.
Men for å gjøre det må du vite hva som er den andres EGENTLIGE behov.
Det ser vi på i tips nr. 2.
Tips nr. 2: Vær hyggelig nysgjerrig
Så du har tenkt ut dine 1-3 ting du vil ha gjennomslag for.
Men for å vite hvordan du best kan presentere disse som en god løsning, må du presentere det som noe som også ivaretar den andres behov.
Men jeg vil jo ikke gå med på det den andre har behov for?
Det er her vi ofte trår feil.
Vi ser bare argumentene, men ikke alt under. Eller vi går ut fra at vi VET hva som ligger bak.
Men det gjør vi nesten aldri, selv hvor godt du kjenner den andre - det har med hvordan konflikt påvirker oss å gjøre, men det skal vi ikke gå i dybden på her.
Når du klarer å være hyggelig nysgjerrig vil du etter hvert oppleve at den andre begynner å åpne seg, og hvis du er oppmerksom får du ny og veldig nyttig informasjon.
Hvorfor er det nyttig?
Du kan vise at den andre virkelig vil få gjennom sine behov med din løsning.
Behovene vil typisk være ting som at barna blir sett, at ting er praktisk gjennomførbart, å bli sett, hørt, respektert, vite at man er en god forelder.
Du fremstår bedre selv.
Som en som bryr seg, ser andres behov og som virkelig ønsker å finne gode løsninger.
Det vil være lettere for den andre å være enig med deg.
Det reduserer nemlig konfliktnivået mellom dere, gir en litt mindre følelse av at det er deg mot meg.
Vi mennesker har ofte mest behov for å bli sett, hørt og respektert. Få fortelle vårt syn, vår oppfatning, vår del av historien. Det behovet må dekkes før vi er åpne for å finne løsninger.
Det vil også gjøre at profesjonelle aktører har lettere for å mene at din løsning er en god løsning.
Og du vil det, for du vil ha kontroll på at de tingene du mener er viktigst - blir gjennomført.
I tillegg vil dette være avgjørende for hvordan de rundt oppfatter ditt konfliktnivå og fokus - er det for høyt vil det være vanskeligere å få dem til å høre og tro på deg.
Derfor er det lurt å være hyggelig nysgjerrig
Som for eksempel å være interessert i hva som ligger bak og stille åpne spørsmål. Sørg ALLTID for å si noe positivt om den andre, gjerne uoppfordret.
Jeg har alltid en hyggelig tone med både motparter og vitner som skal forklare seg i vitneboksen, det skaper tillit, folk har lettere for å være åpen og ærlig, og fortelle hva som faktisk ligger under argumentene deres.
Hvis jeg hadde vært mer angripende hadde de lukket seg, nektet å svare og vært uenig i alt jeg hadde sagt, uansett hvor enig de egentlig er.
Men ofte, når du forsøker å være hyggelig nysgjerrig, så tror den andre at du forsøker å lure, gjøre narr av, skal få frem at det de sa var dumt å si - at du er uenig. Og da blir reaksjonen motsatt av det du ønsker.
Det er fordi dere er i konflikt, og kroppsspråket ditt forteller noe annet enn det du forteller med ord.
Derfor er tips nr. 3 kroppsspråket ditt.
Tips nr. 3: Ro ned kroppsspråket ditt
Så du spør den andre “hva mener du egentlig, kan du utdype?” og du ser den andre blir irritert og krysser armene.
Det var jo bare ment som nysgjerrighet, men kroppsspråket ditt har gitt et annet signal.
Når du er redd, bekymret, frustrert, usikker, osv så vises det på kroppsspråket ditt. Over 70 % av kommunikasjonen vår er kroppsspråk.
Selv om den andre kanskje ikke helt bevisst kan forklare deg hvorfor, så har h*n underbevisst tolket dette misforholdet mellom ordene dine og kroppsspråket ditt som noe helt annet enn hva det egentlig er.
For kroppsspråket du har når du er redd, sint, bekymret, det er det samme som når vi forsøker å skjule noe, er redd for å bli tatt for noe.
De signalene leser vi underbevisst, og vi er ekstra var for dem når vi er i konflikt. Hjernen vår er designet slik at vi på en måte leter etter dette, uten at vi egentlig gjør det bevisst.
Det gjør du - og det gjør den andre.
Det gjør også de andre dere eventuelt har med dere, og både sakkyndige, dommere, meklere og andre er opptatt av dette. Selv om de kanskje ikke er helt bevisst på dette de heller, så forsøker de å finne ut av hvem av dere som sier sannheten, og hva som er riktig.
Så det er viktig å få litt kontroll på hva du sier med kroppen
Jeg vil gi deg tre tips som kan gjøre underverker når du sitter i situasjonen. Det fikser ikke problemet i dybden, men det vil hjelpe deg på vei.
1: Avspenning
Kjenn etter at du slapper av i kjeven, skuldrene og hendene. Idet du kjenner etter vil du slippe opp og kroppsspråket ditt vil endre seg. Kanskje du kjenner det allerede nå når du leser dette?
2: Fokuser på pusten din
To enkle teknikker er bokspusting eller 4-7.
Bokspusting: Se på en dør, et vindu, en annen firkant i rommet eller se for deg en firkant. Pust inn mens du teller til fire langs ene linjen, hold pusten mens du teller til fire langs neste linje, pust ut mens du teller til fire langs neste linje og hold pusten mens du teller til fire langs siste linje. Fortsett til du kjenner at du er roligere.
4-7: Pust inn med nesen mens du teller til fire og ut med munnen mens du teller til syv. Fortsett til du kjenner at du er roligere.
3: Ta pauser
Uansett om du er i et rettsmøte, i et møte med en sakkyndig, står i en diskusjon med noen eller i en annen situasjon, så kan du fint be om pauser.
Vi er ofte litt redd for å be om det, men de aller fleste har forståelse for at man trenger en pause - og du kan ikke vente til noen andre skal bestemme hvis du har et behov for pause nå.
Kjenn etter dine behov og si ifra hva du trenger.
Når kroppsspråket ditt er mer synkronisert med en avslappet person, vil du lettere både bli hørt, trodd og få gjennom det du mener er viktigst.
Lykke til med meklingen - eller krangelen!
Hvis du har behov for hjelp i en konflikt med den andre forelderen, eller dere ønsker å finne gode løsninger før konflikten får begynne å vokse seg stor, ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.
Epost: silje@rastum.no
Tlf: 93424461